Parentes: Om bruk av parentes i norsk og forskjellige typer parenteser

Parentes brukes først og fremst når du kommer med en tilleggsinformasjon. I tillegg til vanlig bueparentes finnes det tre andre parenteser: hakeparentes, sløyfeparentes og vinkelparentes. Merk deg hvordan parentes skrives: parentes (ikke parantes eller parangtes).

 

 

Vanlig parentes (også kalt bueparentes eller rund parentes)

Parentes kan brukes ved tilleggsopplysninger i teksten, litteraturhenvisninger, andre henvisninger:

• Hellesylt er både stedsnavn (Stranda i Møre og Romsdal) og familienavn.
• Bladet Språknytt utgis (gratis) av Språkrådet.
• Legen Otto Sperling (1602–1681) satt lenge i Blåtårn.
• Robert-François Damiens (f. 1715) var av en familie som var blitt drevet fra gård og grunn.
• Deretter gikk kavalleriet og infanteriet til angrep på Stortorget («Torvslaget»).
• 29.1.1963: Forhandlingene i Brussel om britisk medlemskap i Fellesmarkedet (EU) bryter sammen.
• 22.12.1983: Kjell Bondevik (Kristelig Folkeparti) dør.
• Haydn, Mozart og Purcell (men ikke Beethoven?) komponerte sine største verk med parykk på hodet.
• Hun ba ham lese nøye igjennom kontrakten (som om han ikke skjønte det!), og det var da det sprakk for ham.
• Leonard kjøpte tannbørste(r) i går.
• Dette kalles særskriving (se nedenfor).
• De får både penger, sauer og kalver (Elstad 1977).
• Nils (6 år), Kåre (4 år) og Petrine (2 år) gleder seg til jul.

Merk hvordan datoene i eksemplene ovenfor skrives. Det er greit å avslutte innskuddet i parentesen med spørsmålstegn eller utropstegn.

 

En parentes kan godt inneholde en helsetning

• Meningen er selvsagt denne: «De første nordmenn som bosatte seg i Sør-Afrika, kom dit for 300 år siden etter hva vi mener å vite.» (Men selv da går det like galt hvis vi setter komma etter nordmenn.)
• 15 operaer står på høstprogrammet. (14 av dem er fra 1800-tallet.)

 

Når man vil bruke en forkortelse i en tekst flere ganger, er det vanlig å introdusere forkortelsen i en parentes:

• Vi skal i denne artikkelen se på hvordan Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) formidler informasjon til sine medlemmer. LHL har tatt i bruk nyhetsbrev osv.

 

Høyreparentes brukes i punktoppstillinger (særlig etter bokstaver)

a) torsk
b) flyndre

Ved bruk av tall i punktoppstillinger er det mange som mener at det er mer oversiktlig å bruke punktum enn høyreparentes. Tallet kan jo her ses på som ordenstall (første punkt, annet punkt osv. Ved ordenstall bruker vi punktum.

1. Lyngdal
2. Farsund
3. Lindesnes

 

 

 

Andre typer parenteser/klammer:
[…]
{…}
<…>

Hakeparentes – også kalt skarpe klammer og klammeparentes (noe også sløyfeparentesen/krøllparentesen ofte gjør)

 

Hakeparentes brukes ved utelatelse:

«Euripides […] ble flittig lest av ettertiden.» (Noe av sitatet er utelatt.)

 

Hakeparentes brukes når man i et sitat skriver noe som ikke er en del av sitatet, men som er nødvendig for å få frem meningen

• «[Bach] ønsket å ære Gud.» (I teksten står det en lang omskrivning for Bach.)

Hakeparentes får du skrevet ved å holde Alt Gr-tasten inne mens du trykker på henholdsvis 8 og 9.

Sløyfeparentes, også kalt krøllparentes og klammeparentes (i likhet med skarpe klammer)

Sløyfeparentes brukes ved CSS-koder (Internett-sider)

body {
background-color: #FFFFFF;
}

 

Sløyfe- og hakeparenteser brukes i matematikken for å lage et tydelig hierarki av parenteser (for å gjøre det klarere hva som hører sammen)

• {2+[5*(3+2)]} = {2+[5*5]} = 27

 

Sløyfeparentes brukes i mengdelære

• A = {a, b, c} B = {a, b, c, d} C = {b, c, d}

(Se mer på Wikipedia: Mengde og Delmengde.)

 

Vinkelparentes, også kalt spissparentes

Vinkelparentes brukes ved HTML/XHTML-koder

• <title>Her står tittelen</title>

Vinkelparentestegnene finner du på tasten under A på tastaturet. Disse må ikke forveksles med med de enkle vinkelanførselstegnene (Alt+0139 og Alt+0155). Se den store oversikten over spesialtegn.

 

Vinkelparentes brukes ved enkelte matematiske oppstillinger

Se svensk Wikipedia: vinkelparentes

 

Her er noen eksempler på bruk av hakeparentes og vinkelparentes fra Matematikk.no:

Et intervall er en mengde tall. Vi snakker om åpne og lukkede intervaller.
[ 1,2 ] er at lukket intervall og omfatter alle de reelle tallene fra og med en, til og med to.
⟨ 1,2 ⟩ er et åpent intervall og omfatter alle de reelle tallene fra en til to, men ikke en og to.
[ 1,2 ⟩ er et halvåpent intervall og omfatter alle de reelle tallene fra og med en, til to, men ikke to.
⟨ 1,2 ] er et halvåpent intervall og omfatter alle de reelle tallene som fra en, til og med to, men ikke en.

HTML-koden for korrekt matematisk vinkelparentes er henholdssvis &#10216; og &#10217;
Med forbehold om feil!

 

Andre kilder som viser bruk av parentes/parenteser i matematisk sammenheng

MathWorld: Parenthesis (med linker til andre parentessider)

 

Les mer om tegnsetting.