Egennavn skaper hodebry
Egennavn skaper mye hodebry for skribenter og kvalitetskontrollører. Hva skal regnes som et egennavn? Er navnet på møbelgiganten IKEA eller Ikea? Er bruk av versaler på tvers av norsk skriveskikk i firmanavn som ikke er dannet av initialer, noe man skal legge seg flat for? Eller skal norsk skriveskikk gå foran det slike firmaer selv opplever som riktig skrivemåte?
Normalt vil vel alle være enige i at innehaveren av et navn selv skal få bestemme hvordan navnet skal skrives. Men det er ikke så enkelt.
Et firma – eller et band for den saks skyld – kan godt finne på bare å bruke store bokstaver når de skriver navnet sitt på hjemmesiden eller i logoen, men det er ikke selvsagt at man i en avis eller et tidsskrift skal gjøre det. Rent visuelt vil det virke særdeles forstyrrende om et ord (særlig hvis det er et lengre ord) med store bokstaver gjentas mange ganger i en artikkel. I slike tilfeller er det etter vår mening greit å bruke norsk skriveskikk og bare ha stor forbokstav.
Egennavn og fellesnavn • Adresser • Om egennavn • Egennavn og fellesnavn • Egennavn + fellesnavn • Fellesnavn + egennavn • Engelske titler • Geografiske navn •
Full forvirring?
Reiste du med Hurtigruten eller Hurtigruta? Er tittelen på seriemorderfilmen med Brad Pitt og Morgan Freeman Se7en (som ble brukt i markedsføringssammenheng og som faktisk brukes på IMDB) eller Seven (som mange vil hevde er det riktige fordi tittelen uttales slik)? Begge varianter brukes på DVD-covere. Og hva med kortformer av egennavn? Lægeforeningen eller Legeforeningen (Den norske lægeforening)? Nå er forresten æ-en erstattet med e. Heter firmaet SAXoTECH, SAXOTECH eller Saxotech? Og hva med NextGenTel/Nextgentel?
Skattelistene, kan vi støtte oss til dem?
Er skattelistene på nettet til å stole på når det gjelder skrivemåten av navn? Norges olje- og energiminister 2004–2005, T(h)orhild Widvey, står uten den første h-en i skattelistene, men hun er selv helt klar på at fornavnet er Thorhild. Og ifølge skattelistene (og telefonkatalogen) er RBK-trenerens navn Per Mathias Høgmo, men han selv og RBK insisterer på at det er en bindestrek i fornavnet: Per-Mathias Høgmo. Samme problemet har vi med Trond(-)Viggo Torgersen. Han ønsker selv at navnet skal skrives Trond-Viggo, men offisielt (hvis skattelistene gjenspeiler det offisielle navnet) har han ikke bindestrek. Kan man si at Trond-Viggo er å regne for kunstnernavnet hans, og sånn sett slå seg til ro med det, eller skal man kjøre beinhardt på at det offisielle navnet er det som er det riktige?
Og så er det den allestedsnærværende Carl I. Hagen, da. Visste du at han egentlig heter Carl-Ivar Hagen? Ja, med bindestrek!
Vær så god, bli gæren!
Som det kanskje går frem av ovenstående, er det mange problemer knyttet til riktig skrivemåte av et egennavn. Ofte gir respektable kilder på nettet og i papirform motstridende informasjon. Ofte må man ta et valg om tradisjonelle norske skriveregler skal stå over en bedrifts eller en forenings hårreisende «offisielle» navn. Skulle man for noen år tilbake skrive Norsk Brannvern Forening (som foreningen het før) eller Norsk brannvernforening? Nå er det ikke noen tvil lenger, for foreningen har heldigvis skiftet navn til Norsk brannvernforening. Men det er ikke alltid at firmaer og foreninger tar til vettet.
Valgets kvaler
Det finnes ingen enkle løsninger på slike dilemmaer som er skissert her. Ofte må man ta et valg og håpe at den skrivemåten man velger ikke tar oppmerksomheten vekk fra det budskapet man har. I dag vil de fleste mene at Trond-Viggo skal ha bindestrek fordi det står slik i alle programmer han deltar, på alle bok- og DVD-covere osv. Det gir derfor ikke mening å tviholde på den «offisielle» skrivemåten. Men, Trond(-)Viggo, hvorfor kunne du ikke bare ha endret navnet ditt i folkeregisteret hvis det var så viktig å presse inn en bindestrek?
Logoer og bokomslag
I logoer og på bokomslag bør man kunne ta seg visse friheter hvis det på en kreativ måte er med på å fremheve firmanavnet, forfatteren eller boktittelen. En slik kreativ radbrekking er etter vårt skjønn bokomslaget til Arne Melbergs «Forsøk på å lese Nietzsche».
Like heldige har ikke Akershus universitetssykehus vært da de valgte logo for noen år siden. De valgte en logo med stor U i «Universitetssykehus». På Ahus’ nettsider forsøker de å oppklare på denne måten: «En logo er like mye et visuelt bilde som et ord, og unntak fra regelen er derfor fullt lovlig. Byrået som designet logoen mente at en stor U var penere å se på. Regelen er at det skal være liten u i universvitssykehus [sic.] alle steder bortsett fra i logoen.» Dette er en absurd forklaring. I en logo som ikke er mer visuell enn Ahus’, er det ingen grunn til å forandre på skrivemåten. Den er ikke penere å se på for alle som vet at navnet er skrevet feil. Resultatet av å bruke en slik logo er at det sås tvil om hvordan navnet skal skrives, ja selv på sykehusets egne nettsider varierer skrivemåten. En slik vakling er ikke tillitvekkende.
Ullevål universitetssykehus og Aker universitetssykehus klarte å lage logoer med navnet riktig skrevet, så så forferdelig vanskelig kan det ikke være.
Dobbelte etternavn
Et annet dilemma er: Hvordan omtaler man mennesker med dobbelt etternavn når bare etternavnet brukes? Skal man bruke det siste navnet eller begge? Gahr Støre eller bare Støre? Med Støre er saken grei, for han har uttrykkelig bedt om at bare Støre brukes. Men når man ikke vet hva personen selv ønsker, anbefaler Språkrådet at man bruker begge navnene.
NAV eller Nav?
Språkrådet sier ’Nav’, mens NAV/Nav selv konsekvent bruker NAV.
NAV/Nav (Arbeids- og velferdsforvaltningen) utgjøres av Arbeids- og velferdsetaten og sosialtjenesten i kommunene (tidligere Aetat og trygdeetaten). Før 1.6.2006 var NAV forkortelse for ny arbeids- og velferdsforvaltning. Språkrådet skriver: «Arbeids- og velferdsetaten understreker selv at Nav er et egennavn, og ikke forkortelse for noe annet. Derfor er det korrekt å skrive Nav og la bare forbokstaven i navnet være stor.»
Bølgelengde
Språk er ikke matematikk. Språket er i forandring hele tiden. Prinsipprytterne vil alltid kunne klamre seg til regler og oppslagsverker: «Hva skal man med regler hvis de ikke følges?» Samtidig er det viktig å huske på at regelmakerne i Språkrådet også skuler til faktisk språkbruk. Noen ganger skal sunn fornuft seire. Noen ganger skal man følge språkfølelsen. Det springende punktet blir, etter vårt ringe skjønn, om man er på bølgelengde med sine lesere. Det hjelper lite om ens språkfølelse sier en at det er riktig å skrive «chefredacteur» hvis en dermed fremstår som ufrivillig komisk. Firmaer som henvender seg til kundene sine med den høflige tiltaleformen «De», vil sannsynligvis ikke tråkke noen på tærne, men i virkeligheten opplever nok de fleste det som merkelig, kanskje komisk, å bli tiltalt slik i våre dager.
Dette er noen få dilemmaer som webredaktører, forlagsredaktører, journalister, redigerere, korrekturlesere og andre støter på daglig.
- Her kan du lese mer om egennavn og fellesnavn
