De viktigste rettskrivningsendringer i 2005-reformen
Rettskrivningsendringene gjelder fra 1. juli 2005. De ble fastsatt ved brev fra Kultur- og kirkedepartementet 16. februar 2005.
Nedenfor finner du en oversikt over de viktigste endringene som gjelder bokmål. Former som ikke innebærer forandringer for den vanlige bokmålsbruker, er ikke tatt med.
Man kan lese mer om 2005-reformen på Språkrådets nettsider. Endringene skal være kommet med i de nye papirutgavene av Bokmålsordboka og Tanums store rettskrivningsordbok. Finn-Erik Vinjes kritikk av reformen kan man lese i Lektorbladet 2/2005.
Hovedendringene
Skillet mellom hovedformer og sideformer faller bort: sto/stod
(før: stod [sto])
Enkelte sideformer tas ut av rettskrivningen. Skråstreken mellom bokmålsformene
betyr valgfrihet.
Sideformer i ubestemt flertall hankjønn av typen [lærerer] og [beverer] tas ut.
Sideformer i preteritum på [-dde] og perfektum partisipp
på [-dd] tas ut.
Det gjelder disse verbene: avdreie, avleie, breie, dreie, fordreie,
forføye, forpleie, frøye, føye, greie, innføye,
innleie, innreie, kadreie, kleie, leie, meie, naie, pleie, reie, rettleie,
skreie, røye, sneie, spreie, tilføye, utbreie, vedføye.
Sideformer på [-d] i preteritum i verb av typen gli tas
ut.
Det gjelder disse formene: bestreid, gleid, gneid, leid (i li(de) (pines) og
i li (om tid)), reid, skleid, skreid, streid, sveid, vreid.
Som hovedregel skal geografiske navn av typen Den/Det/De + adjektiv + substantiv ha substantivet i ubestemt form.
Ord med suffikset -ning får valgfritt hunkjønn eller
hankjønn, f.eks. legninga el. legningen (før: legningen),
festninga el. festningen (før: festningen).
Unntak: personbetegnelser, f.eks. flyktningen
og slektningen (som før).
Unntak fra unntak: ord der biologisk kjønn
tilsier hunkjønn, f.eks. dronninga el. dronningen (som før).
Noen ord med utgang på -ning (ikke suffikset -ning) skal ha hankjønn
som før, f.eks. allmenning, femkroning, presenning, terning, sogning.
Hankjønnsord og hunkjønnsord med utgang på -er
i entall og med valgfri eller obligatorisk sammendraing i flertall (typen
bever) beholder i entall den bøyningen de har nå.
Disse flertallsvedtakene kommer i tillegg:
1 Den tidligere sideformen på -er (f.eks. [beverer]) i ubestemt flertall
går ut (jf. punkt 1.1.3)
2 I utgangen -rer blir slutt-r-en valgfri, for eksempel bevrer > bevre(r)
3 Disse hankjønnsordene får overgang fra obligatorisk til valgfri
sammendraing: baluster, ilder, kader, kalander, klunger, kvader, manøver,
meander, oter, pilaster, seder, seier, sommer, spiker, ulster, vedder, vinter, åker
Verb som tidligere har hatt valgfri vokalisme au/ø i preteritum,
får nå valgfritt ø/øy:
frøs/frøys (før: fraus/frøs)
Verbet juge tas inn i rettskrivningen med denne bøyningen: juge - juger - jugde - jugd (jf. subst. jug, punkt 1.2.1.6)
S-infinitiv av verb skal følge presens aktiv på den
måten at r blir byttet ut med s: gir > gis. Disse infinitivs-
og presensformene går dermed ut (også i sammensatte verb):
fåes, gies, gåes, haes, taes. Som unntak blir sees stående.
Videre går sis ut, jf. presens aktiv sier.
Den fulle bøyningen av verbet se(e)s blir: se(e)s - se(e)s - så(e)s
- settes (før: se(e)s el. settes som partisipp)
Adjektiv med utgang på -en etter vokal
Slike adjektiv skal bøyes etter dette mønsteret: gåen -
gåent - gåene.
Adjektiv av typen fillet(e), steinet(e), dvs. avledninger av substantiv,
skal fremdeles ha valgfri grunnform:
et fillet el. fillete teppe, teppet er fillet el. fillete
sju el. syv (før: sju)
(Formene tyve og tredve er ikke godkjent.)
Hva er riktig?
er blitt eller har blitt? • spanjol eller spanier? • flere enn du / flere enn deg • Vennlig hilsen eller Med vennlig hilsen? • a eller ’a Jordmor-Matja? • barke sammen eller brake sammen? • enda eller ennå? • et eller ett?• hamsunsk eller Hamsunsk? • han eller ham? • hvems eller hvem sin eller hvis? • hvis eller viss? • idéen eller ideen? • i norsk eller på norsk? • internett eller Internett? • lengre eller lenger? • nitid eller nitidig • norsk eller Norsk? • stopp en hal eller stopp en halv? • to mellomrom etter punktum? • ut og gå eller ut å gå? •
2005-reformen: Oversikt ord for ord over de viktigste endringene
Endringene er kommet med i de nye papirutgavene av Bokmålsordboka og Tanums store rettskrivningsordbok. Finn-Erik Vinjes kritikk av reformen kan man lese i Lektorbladet 2/2005.
De viktigste endringene for den jevne mann:
bunn el. botn (bonn)
bygge - bygget/bygde - bygget/bygd
duk(k)nakka el. duk(k)nakket (før: dukknakka
el. dukknakket)
flere/fler
hverken/verken
høytaler/høyttaler
juge (før bare ljuge) - juger - jugde - jugd
mer/mere
sju el. syv (før: sju)
tore/tørre - tør - torde/turte - tort/turt (før:
(tore/tørre, tør, torde, tort)
tre el. træ v. (om nål; før:
træ)
varsko el. varsku s., v. og interj. (før:
varsku)
Alfabetisk oversikt over enkeltord som er berørt av 2005-reformen
abbor (før: abbor el. åbor)
ad- el. at- (før: at-) ad- blir godkjent som forledd ved siden av at- i sms. foran ustemt konsonant: adferd, adkomst, adskille, adskillig, adsplitte(lse), adsprede(lse), adspredt
adjø får denne bøyningen: adjøet, adjø(er), adjøa el. adjøene (før: bare adjø i ubestemt flertall)
advare (før: advare el. åtvare)
albue (før: alboge el. albue)
aldere/aldre(r) (før: aldere[r]/aldrer)
ale - alet/alte - alet/alt (før: ale, alte [ol], alt)
allmenningen (ikke -a)
allmue (før: allmue el. allmuge)
anstøtsstein el. anstøtssten (før: anstøtsstein)
ansvar, se til ansvar
aske (før: aske el. oske)
atferd (før: atferd el. åtferd)
avfeie - avfeiet/avfeide - avfeiet/avfeid
avskygning (valgfritt -a/-en mot før bare -en)
ba/bad
bakst (før: bakst el. bakster)
bale - bala/balet/balte - bala/balet/balt
barnefødt (før: -fødd el. -født)
berserkergang el. berserk(s)gang (før: berserk(s)gang)
beruse - berusa/beruset/beruste - berusa/beruset/berust
bestselger (før: bestselger el. bestseller)
bety - betød/betydde - betydd
bevere/bevre(r) (før: bevere[r]/ bevrer)
bjelle (før: bjelle el. bjølle)
bleike - bleika/bleiket/bleikte - bleika/bleiket/bleikt
bleke - bleka/bleket/blekte - bleka/bleket/blekt
bli - ble/blei - blitt (før: ble/blei el. vart i preteritum)
blomst (før: blomst el. blomster)
blø (før: blø el. bløde)
blåving(e) (insekt; før: blåveng el. blåvinge)
bod/bu Fordelingen av disse to formene blir regulert
slik (før: uklar normering):
1 bod el. bu i betydningen opplagshus,
oppbevaringsrom, vareutsalg (kjeller-, mat-, ved-, pakk-, sjø-, toll-,
kram-)
2 bu i betydningen enkelt lite hus til midlertidig oppholdssted
(hvilebu/kvilebu, rorbu, seterbu)
3 kakebu
botn el. bunn (bonn)
bredsel (før: bredsel el. bredsle)
breie (bre) - breiet/breide - breiet/breid
briste - brast - bristet (før: bristet el. brustet i partisipp)
briste v. (før: breste el. briste)
bristfri (før: brestfri)
bristløs (før: brestløs)
brud (før: brud el. brur)
bry - brød/brydde - brydd
brystning (valgfritt -a/-en mot før bare -en)
brøt/brøyt (før: braut/brøt)
bunn el. botn (bonn)
bygge - bygget/bygde - bygget/bygd
bød/bøy (før: baud/bød)
bøye - bøyet/bøyde - bøyet/bøyd
daue v. (før: daude el. daue)
De britiske øyer (før: De britiske øyene, vær obs på feil i siste utgave av Tanums store rettskrivningsordbok)
De masuriske sjøer (før: De masuriske sjøene)
De ostindiske øyer (før: De ostindiske øyene)
De vestindiske øyer (før: De vestindiske øyene)
demme - demmet/demte - demmet/demt
Den forbudte by (før: Den forbudte by(en))
Den kinesiske mur (før: Den kinesiske mur(en))
Det indiske hav el. Indiahavet (før: Indiahavet)
Det karibiske hav el. Karibhavet (før: Det karibiske havet el. Karibhavet)
Det kaspiske hav el. Kaspihavet (før: Kaspihavet)
digerdøden el. digerdauden.
dobb el. dobbe (øredobb; før: dobbe)
dra (før: dra el. drage) (og draing, også i sms.; før: draing el. draging)
dro/drog
drotten (herre, før: drotten el. drottin)
drøvel (før: drøpel el. drøvel)
duk(k)nakka el. duk(k)nakket (før: dukknakka el. dukknakket)
dykkert (spiker med lite hode, før: dykker el. dykkert)
dø - døde - dødd (før også dødde i preteritum)
døgn (før: døgn el. døger; vardøger blir stående)
eie - eiet/eide/åtte - eiet/eid/ått
ekorn (før: ekorn el. ikorn)
farvel valgfritt farvel el. farvel(l)er i ubestemt flertall (før: bare farvel)
favn s. (før: famn el. favn)
favne v. (før: famne el. favne)
feil får denne bøyningen: feilen, feil, feila/feilene (før: bare feilene i bestemt flertall)
femkroningen (ikke -a)
fendere/fendre(r) (før: fendere[r]/fendrer)
ferdsel (før: ferdsel el. ferdsle)
festemø el. festemøy (før: festemøy)
festninga el. festningen (før: festningen)
fibere/fibre(r) (før: fibere[r]/fibrer)
fikkel (før: fikl)
filistere/filistre(r) (før: filistere[r]/filistrer)
fingerbredde (før: fingerbredd(e) el. fingerbreidd)
fingre(r) (før: fingrer)
fjon får valgfritt fjon el. fjoner i ubestemt flertall (før: fjon)
fjøre/fjære s. og v.
flat(t)jern, flat(t)stål (før: flatjern, flatstål)
fler el. flere (før: flere)
flere, se flere
flyge- el. flyve- (før: flyge-)
flyger el. flyver (før: flyger)
flygning (i betydningen ’enkelt flyreise’ (engelsk ’flight’)) (jf. flygning el. flyvning)
flygning el. flyvning (før: flyging)
flyktningen (ikke flyktninga)
fløt/fløyt (før: flaut/fløt)
fløy (før: flaug/fløy)
foldekniv el. follekniv (før: follekniv)
forebygge - forebygget/forebygde - forebygget/forebygd
forene - forenet/forente - forenet/forent
fornemme - fornam/fornemma/fornemmet - fornemma/fornemmet
fornøye - fornøyet/fornøyde - fornøyet/fornøyd
forsagt (før: forsagd el. forsagt)
forstue v. (før: forstue el. forstuve)
fortryde v. (før: fortryte)
fortrydelig (før: fortrytelig)
framførsel (før: framførsel el. framførsle)
framåt (som før) (jf. framåt/fremad med framleis/fremdeles.)
fremmed adj. (før: fremmed el. fremmend)
frøs/frøys (før: fraus/frøs)
fylde (før: fylde el. fylle)
føde - fødte - født (også i sms.) (før også fødde, fødd)
føk/føyk (før: fauk/føk)
følge v. og s. (før: følge el. følgje; fremdeles følgje = heimanfølgje)
føll (før: føl el. føll)
føye - føyet/føyde - føyet/føyd
fås (infinitivs- og presensformen fåes går ut (også i sammensatte verb))
ga/gav
gauk(e)syre el. gjøk(e)syre (før: gauk(e)syre)
genitalier (før: genitalia el. genitalier)
gis (infinitivs- og presensformen gies går ut (også i sammensatte verb))
gjelde - gjaldt - gjeldt (før: galdt el. gjaldt i preteritum)
gjemsel el. gjømsel (før: gjemsel el. gjømsel el. gjømsle)
gjev (før: gjev el. gjæv)
gjevhet (før: gjevhet el. gjævhet)
gjeving (før: gjeving el. gjæving)
gjøv/gøyv (før: gauv/gjøv)
glasere (før: glasere el. glassere)
glass (før: glas el. glass)
glede (før: gle el. glede)
glissen (før: glisen el. glissen)
gløde (før: glø el. gløde)
gnage - gnaget/gnagde/gnog - gnaget/gnagd
gnikke (før: gnike el. gnikke) (fortsatt gniken adj. og gniker s.)
gniste og gnistre skal ordbokføres som to forskjellige verb (før: uklar normering)
godtruen godtruent godtruene
gomme (før: gumme)
grønn (før: grøn el. grønn)
gråte - gråt - grått (før: gråt el. gret i preteritum)
gudsforgåen gudsforgåent gudsforgåene
gæren/galen
gærning/galning
gåen - gåent - gåene
gåen gåent gåene
gås (infinitivs- og presensformen gåes går ut (også i sammensatte verb))
hafelle (før: hafelle el. hagfelle; en type gjerde)
halvgåen halvgåent halvgåene
hammere/hamre(r) (før: hammere[r]/hamrer)
hamstere/hamstre(r) (før: hamstere[r]/hamstrer)
has (infinitivs- og presensformen haes går ut (også i sammensatte verb))
havfrue (havfru går ut)
havn (for skip, før: hamn el. havn; fremdeles hamn el. havn i betydningen ’beite’)
havne (før: hamne el. havne ’ende der el. der’)
he(i)lårig, f.eks. he(i)lårig vegsamband (før: uklar normering)
helle (alle betydninger) - hellet/helte - hellet/helt
hellebardér (før: hellebardér el. hellebardist)
hengsel (før: hengsel el. hengsle)
hilse (før: hilse el. helse; substantivet helsing blir stående)
hue (før: hue el. huve)
hugge - hugget/hugde/hugg - hugget/hugd
hugsen, stutthugsen adj. (som før)
huke (huke seg ned) - huka/huket/hukte - huka/huket/hukt
huldra/hulderen
huldre(r) (før: huldrer)
hule (ut) - hulet/hulte - hulet/hult
husk s. (før: hugs el. husk)
huske v. (før: huske el. hugse)
husvære (husvær går ut)
hverken el. verken (før: verken)
hvesse - hvesset/hvesste - hvesset/hvesst
hvete (før: hvete el. kveite)
hvitbjørn el. kvitbjørn (isbjørn; før: kvitbjørn)
hvitting (før: hvitting el. kviting)
hyre - hyra/hyret/hyrte - hyra/hyret/hyrt
hæle el. herde (holde ut, tåle; før: herde)
høgere (før: høgere el. høgre)
høgest (før: høgest el. høgst)
høring (valgfritt -a/-en mot før bare -en)
hørsel(s)vern (før: hørselsvern)
høyde -n el. høgde -a/-en el. høgd -a/-en (i topografisk betydning)
høyde el. høgde (før: høyde el. høgde om hopp, ellers høyde el. høgd)
høyt(t)aler el. høgtaler (før: høyttaler el. høgtaler)
i hjel (før: i hel el. i hjel)
ild (før: eld el. ild) (sms. med eld- el. eld(s)- som eneform blir stående)
ildere/ildre(r) (før: ildrer)
ilderne/ildrene (før: ildrene)
ildmørje (før: eldmørje el. ildmørje)
illsvien (som svir sterkt) illsvient illsviene
innerst (før: innerst el. inst)
innfatning (valgfritt -a/-en mot før bare -en)
istre(r) (før: istrer)
jage - jog/jaga/jaget/jagde - jaga/jaget/jagd (jog i en viss betydning: det jog en iling gjennom ham)
jekteving(e) (kahytt i jekt; før: jekteveng)
jug -et (tas inn i rettskrivningen, også juge)
juge (før bare ljuge) - juger - jugde - jugd (jf. subst. jug)
juggel (før: jugl)
kadere/kadre(r) (før: kadrer)
kaderne/kadrene (før: kadrene)
kahytt (kahytte går ut)
kalendere/kalendre(r) (før: kalendere[r]/kalendrer)
kalibere/kalibre(r) (før: kalibere[r]/kalibrer)
kandelabere/kandelabre(r) (før: kandelabere[r]/kandelabrer)
kasserolle (kasseroll går ut)
kid el. kje (killingkjøtt; før: kje)
kirke (før: kirke el. kjerke)
kjekkel (før: kjekl)
klenge (klynge seg til) - klenget/klengte - klenget/klengt
klippfisk (før: kleppfisk el. klippfisk)
klø(y)vning (valgfritt -a/-en mot før bare -en)
kløv/kløyv (før: klauv/kløv)
knaus (knause går ut)
kneppe - kneppet/knepte - kneppet/knept
knoke (knok går ut)
knøen (tettvokst) knøent knøene
kold - i sms. som koldanretning, koldgaffel, koldjomfru (før: kaldjomfru el. koldjomfru)
koldt - i sms. som koldtbord, koldtkjøkken (før: kaldtbord el. koldtbord)
kompass (før: kompass el. kompas)
kreke - kreka/kreket/krekte - kreka/kreket/krekt (før: kreke, krak/krekte, kreket/krekt)
kreve - krevet/krevde - krevet/krevd
krik (krike går ut)
krill (før: kril el. krill)
krongle (før: krongle el. krungle)
kronglet(e) (før: kronglet(e) el. krunglet(e))
krøke - krøka/krøket/krøkte - krøka/krøket/krøkt
krøkels (krøkelse)
krøp/krøyp (før: kraup/krøp)
kvakkel (før: kvakl)
kvesse - kvessa/kvesset/kvesste - kvessa/kvesset/kvesst
lagesild el. lagasild el. lågåsild (før: lagasild el. lågåsild)
laus/løs
lausbikkje el. løsbikkje (før: lausbikkje)
lausdans el. løsdans (før: lausdans)
lausgamp el. løsgamp (før: lausgamp)
lauskar el. løskar (før: lauskar)
lausnaut el. løsnaut (før: lausnaut)
legninga/legningen (før: legningen)
lene - lenet/lente - lenet/lent
lett-truen lett-truent lett-truene
ligustere/ligustre(r) (før: ligustere[r]/ligustrer)
lindring (valgfritt -a/-en mot før bare -en)
list (golvlist, taklist) (liste utgår; bare list skal føres opp i ordbøker med fordeling på list- og liste- i sms.)
lorje el. lørje (før: lorje)
lue (før: lue el. luve)
luftspeiling (valgfritt -a/-en mot før bare -en)
lurvetass (lurvetasse går ut)
lysning el. lysing (kunngjøring; før: lysing)
løy (før: laug/løy) (gjeldende former blir ljuge - løy, lyge - løy og lyve - løy; jf. juge)
magistere/magistre(r) (før: magistere[r]/magistrer)
manikyr (manikyre går ut)
mann(e)dauden
manøvere/manøvre(r) (før: manøvrer)
manøverne/manøvrene (før: manøvrene)
marg (før: marg el. merg)
maria- blir eneform i sms. der det før var valgfritt mari- el. maria-: marianøkleband el. -bånd, marianøkleblom (før: mari(a)nøkleband el. -bånd, mari(a)nøkleblom); marihand el. marihånd (før: marihand)
marked (før: marked el. marknad)
mer el. mere (før: mer)
mer, se mer
mestere/mestre(r) (før: mestere[r]/mestrer)
midd (før: midd el. mit)
middel (før: midel el. middel)
ministere/ministre(r) (før: ministere[r]/ministrer)
mishuske v. (før: mishugse el. mishuske)
miss (ta i miss, før: miss el. mist)
mose - mosa/moset/moste - mosa/moset/most
muge (før: mue el. muge)
munning (valgfritt -a/-en mot før bare -en)
muttere/mutre(r) (før: muttere[r]/mutrer)
nederst (før: nederst el. nedst)
negere/negre(r) (før: negere[r]/negrer)
neie - neia/neiet/neide - neia/neiet/neid
nevre(r) (før: nevrer)
nære (livnære; ha) - næret/nærte - næret/nært
nøre - nøret/nørte - nøret/nørt
nøs/nøys (før: naus/nøs)
nøt/nøyt (før: naut/nøt)
nåen (dødbleik, elendig) nåent nåene
oleandere/oleandre(r) (før: oleandere[r]/oleandrer)
oppstylt(r)a/oppstylt(r)et adj. (som før)
otere/otre(r) (før: otrer)
oterne/otrene (før: otrene)
ovn (før: omn el. ovn)
pantere/pantre(r) (før: pantere[r]/pantrer)
patere patre(r) (før: patere[r]/ patrer)
pedikyr (pedikyre går ut)
pel el. pæl s. (før: pæl); bopel (som før)
pele el. pæle v. (før: pæle)
petimetere/petimetre(r) (før: petimetere[r]/petimetrer)
piss(e)prat (før: pisseprat)
pjoltere/pjoltre(r) (før: pjoltere[r]/pjoltrer)
plire - pliret/plirte - pliret/plirt
pløye - pløyde - pløyd (før også pløgde, pløgd)
prale - pralet/pralte - pralet/pralt
premiss (premisse går ut)
presenningen (ikke -a)
påskjønne - påskjønnet/påskjønte - påskjønnet/påskjønt
rakst (før: rakst el. rakster)
ravn (før: ramn el. ravn)
realia (før: realia el. realier)
regne (før: regne el. rekne)
regning (før: regning el. rekning)
reile (reil)
reise blir eneform for ordet i vanlig bruk; formen reis står ved lag i visse sammenhenger som ’gjøre sin siste reis’ og «førstereisgutt» (jf. vendereis)
rekke (rekke opp et strikketøy) - rekket/rek(k)te - rekket/rek(k)t
rekst (før: rekst el. rekster)
revne s. og v. (før: revne el. rivne)
revolt (revolte går ut)
rugl (før: rugl el. ruggel)
rukkel (før: rukl el. rukkel)
ryllik (før: ryllik el. røllik)
ræv (før: rauv el. ræv)
røk(e)/røyk(e)
røk/røyk (før: rauk/røk)
røke (r. sigaretter) - røkte - røkt (som før), men røke (behandle med røk; r. fisk) - røket/røkte - røket/røkt
røt/røyt (før: raut/røt)
røyke (i alle betydninger) - røyka/røykte - røyka/røykt
røyne - røyna/røynet/røynte - røyna/røynet/røynt
råde - rådet/rådde - rådet/rådd
rådførsel (før: rådførsel el. rådførsle)
rådslagning (valgfritt -a/-en mot før bare -en)
salamandere/salamandre(r) (før: salamandere[r]/salamandrer)
sale - salet/salte - salet/salt
samtykke - samtykket/samtykte - samtykket/samtykt
sees (blir stående, jf. gis, gås, has, tas) (den fulle bøyningen av verbet se(e)s blir: se(e)s - se(e)s - så(e)s - settes (før: se(e)s el. settes som partisipp)
seiere/seire(r) (før: seirer)
seierne/seirene (før: seirene)
selvmorderisk (før: selvmorder(i)sk)
setra/seteren (før: setra [seteren])
setre(r) (før: setrer)
sikkel (før: sikl el. sikkel)
sildekonge (sildekong går ut)
sinke (før: sinke el. seinke)
siv (før: sev el. siv)
sjangere/sjangre(r) (før: sjangere[r]/sjangrer)
sju el. syv (før: sju)
sjuende el. syvende (før: sjuende)
sjøleies (om sjøvei, før: sjølei(e)s)
sjølmorderisk (før: sjølmorder(i)sk)
skade (før: ska el. skade)
skall (før: skal el. skall)
skau/skog
ski skal bøyes slik: skia/skien, ski/skier, skia/skiene (før: bare skiene i bestemt flertall)
skifere/skifre(r) (før: skifere[r]/skifrer)
skinnving(e) (flaggermus; før: skinnveng)
skite - skeit/skjet - skitt (før: skeit i preteritum)
skjøt/skøyt (før: skaut/skjøt)
skjøv/skøyv (før: skauv/skjøv)
sko skal bøyes slik: skoen, sko, skoa/skoene (før: flertall sko/skor, skoene/skorne i flertall)
skramme (før: skramme el. skråme)
skrelle (s. poteter) - skrella/skrellet/skrelte - skrella/skrellet/skrelt
skru v. (før: skru el. skru(v)e)
skuldre(r) (før: skuldrer)
skvakkel (før: skvakl)
skylle - skyllet/skylte - skyllet/skylt
skynde - skyndet/skyndte - skyndet/skyndt
skyve (før: skuve el. skyve; eneformene endeskuv, skuvrand, skuvseng blir stående)
skårunge (skårung går ut)
slektningen (ikke slektninga)
slisse (sliss går ut)
slokke/slukke
sludd (før: sludd el. slut)
sløre - sløra/sløret/slørte - sløra/sløret/slørt
sløye - sløya/sløyet/sløyde - sløya/sløyet/sløyd (før: sløye, sløyde/sløgde, sløyd/sløgd)
smalahove (før: smalehovud)
smøg/smøyg (før: smaug/smøg)
sneie - sneia/sneiet/sneide - sneia/sneiet/sneid
snydenstrup s. (før: snytenstrup)
sogningen (ikke -a)
sommere/somre(r) (før: somrer)
sommerne/somrene (før: somrene)
sose - sosa/soset/soste - sosa/soset/sost
speile - speila/speilet/speilte - speila/speilet/speilt
speke - speket/spekte - speket/spekt
spenning (elektrisk og mental) (valgfritt -a/-en mot før bare -en)
spikere/spikre(r) (før: spikrer)
spikerne/spikrene (før: spikrene)
spire - spiret/spirte - spiret/spirt
spjære -n el. spjær -et (rift, flenge; før: spjær -et)
spole - spolet/spolte - spolet/spolt
spottegjøk el. spottegauk (før: spottegauk)
spre el. sprede (før også spreie)
spreder (også i sms.; før: spreder el. spreier)
sprike - sprika/spriket/sprikte - sprika/spriket/sprikt
starr (før: starr el. storr)
stavn el. stevn (før: stamn el. stevn)
stein el. sten (i visse faglige sammenhenger, f.eks. i medisin: blære-, galle-, nyrestein el. -sten, stein- el. stendannelse; i juvelerfaget: (edle) steiner el. stener, smykkestein el. -sten; fruktstein el. -sten, stein- el. stenfrukt; steintøy el. stentøy) (før: bare stein, bortsett fra i edelste(i)n og øyeste(i)n)
stengsel (før: stengsel el. stengsle)
stevne s. og v. (før: stemne el. stevne)
stile - stilet/stilte - stilet/stilte
stille (stanse, stagge; liste (seg)) - stillet/stilte - stillet/stilt
stjele - stjal - stjålet (før: stele/stjele, stal/stjal, stålet/stjålet)
sto/stod
stolp(r)e v. (som før)
stolpe s. (før: stolpe el. stolpre)
strene - strena/strenet/strente - strena/strenet/strent
streve - strevet/strevde - strevet/strevd
strøk/strøyk (før: strauk/strøk)
sture - stura/sturet/sturte - stura/sturet/sturt
stylt(r)e v. (som før)
stylte s. (før: stylte el. styltre)
støkke (skvette til) - stokk/støkk - støk(ke)t (før: støkke, stokk, støk(ke)t)
sukkel (før: sukkel el sukl)
svartedauden
sveipe - sveipa/sveipet/sveipte - sveipa/sveipet/sveipt
svelle - svellet/svelte - svellet/svelt
sverge (før: sverge el. sverje)
svi (transitiv bruk) - sved/svei/svidde - svidd
svire - svira/sviret/svirte - svira/sviret/svirt
svive - sveiv/svev/svivet - svivd/svivet (før: svive, sveiv, svivd)
svovelstikke (svovelstikk går ut)
sylindere/sylindre(r) (før: sylindere[r]/sylindrer)
syte (sutre) - sytet/sytte - sytet/sytt
syv el. sju (før: sju)
syvende el. sjuende (før: sjuende)
-tag-/-tak- (f.eks. deltager/deltaker)
tall (før: tal el. tall)
tas (infinitivs- og presensformen taes går ut (også i sammensatte verb))
tass (tasse går ut)
tegning (bilde) (valgfritt -a/-en mot før bare -en)
tekke (legge tak) - tekket/tekte - tekket/tekt
telle - tellet/telte/talte - tellet/telt/talt
terningen (ikke -a)
tie - tiet/tidde - tiet/tidd (før: tie, tidde/tagde, tidd/tagd)
tigere/tigre(r) (før: tigere[r]/tigrer)
til ansvar blir eneform, til ansvars blir tatt ut av rettskrivningen
tilførsel (før: tilførsel el. tilførsle)
tiltre (før: tiltre el. tiltrede)
tilvære (tilvær går ut)
ting skal bøyes slik: tingen, ting, tinga/tingene (før: bare tingene i bestemt flertall)
tinglys(n)ing (før: tinglysing)
tjern (før: tjern el. tjørn)
tjue (tyve er ikke godkjent)
tollepinne (tollepinn går ut)
tore/tørre - tør - torde/turte - tort/turt (før: (tore/tørre, tør, torde, tort)
tre el. træ v. (om nål; før: træ)
treen (treaktig) treent treene
treffes - treffes - treftes - har treftes/truffes (før: trafs/traffes i preteritum og truffes i partisippet)
trengsel (før: trengsel el. trengsle)
treråte (treråt går ut)
tretti (tredve er ikke godkjent)
true (før: true el. truge)
trygge (sikre) - trygga/trygget - trygga/trygget (før også trygde, trygd)
trykke (presse, klemme) - trykket/trykte - trykket/trykt
trykke i betyd. «framstille tekst og bilder på papir» bøyes fortsatt slik: trykke - trykte - trykt
træ, se tre
træl el. trell s. (slit; før: trell)
træle el. trelle v. (slite; før: trelle)
trælet(e) (tillegg av ny betydning: slitsom; full av træler) (før: full av træler)
trælsom el. trellsom (slitsom; før: trellsom)
trå - tro/trådde/trådte - trådd/trådt (før: trå, tro/trådde, trådd)
tue (før: tue el. tuve)
tukkel (før: tukl el. tukkel)
tvunnet/tvinna el. tvinnet
tyngde (tyngd går ut)
tyngsel (før: tyngsel el. tyngsle)
tære - tæret/tærte - tæret/tært
tønne (før: tynne el. tønne)
tørre, se tore/tørre
tøt/tøyt (før: taut/tøt)
tåre (ved gråt) formen tår tas ut (men sms. tårøyd som før)
udaude/udød (’brå el. fæl død’)
ufødt (før: ufødd el. ufødt)
uke (før: uke el. veke)
underbygge - underbygget/underbygde - underbygget/underbygd
utblås(n)ing (før: utblåsing)
utlys(n)ing (før: utlysing)
vade - vadet/vadde - vadet/vadd
vadmel (før: vadmel el. vadmål)
vaiere/vaire(r) (før: vaiere[r]/vairer)
varsko el. varsku s., v. og interj. (før: varsku)
vendereis (vendereise går ut)
venne - vennet/vente - vennet/vent
verge s. og v. (før: verge el. verje)
vettlaus el. vettløs (før: uklar normering)
vev(e)kunst (før: vevekunst)
veve (alle betydninger, også i sms.) - veva/vevet/vevde - veva/vevet/vevd (før: veve, vevde/vov, vevd)
vidvanke (vidvank går ut)
vigsel (før: vigsel el. vielse el. vigsel; f.eks. om kirkevigsel og prestevigsel)
vigsel el. vielse (før: vigsel el. vielse el. vigsle; om vielse av ektepar)
vilden (i vilden sky, før: vilden el. villen)
ving(e) (før: veng el. ving(e); også i sms.)
vintere/vintre(r) (før: vintrer)
vinterne/vintrene (før: vintrene)
viss/hvis
vitenskap (før: vitenskap el. vitskap)
vri s. (før: vri el. vrid; vri(d)er og dørvri(d)er blir stående, jf. -en i verbalsubstantivet vri(d)ing)
vrien vrient vriene
vrist (før: rist el. vrist)
væte - vætet/vætte - vætet/vætt
vør(d)e v. (som før)
vørdnad s. (før: vørdnad el. vørnad)
yre (myldre) - yret/yrte - yret/yrt
ytterst (før: ytterst el. ytst)
øde - ødet/ødte - ødet/ødt
ølle (drikke øl; før: øle)
østers valgfritt østers / østerser i ubestemt flertall (før: -er)
øve - øvet/øvde - øvet/øvd
øverst (før: øverst el. øvst)
øye(n)stikker (før: øyestikker)
åkere/åkre(r) (før: åkrer)
åkerne/åkrene (før: åkrene)
Du kan lese mer om 2005-reformen på Språkrådets nettsider.
Lister på Korrekturavdelingen.no:
- liste over forkortelser
- vanligste korrekturfeil
- ord med stor eller liten forbokstav
- navn (og noen ord) med eller uten bindestrek