Hva er riktig?

Jan R. Tislevoll og Per-Erik Skramstad

 

Vi blir aldri ferdig – eller "ferdige"?

Perfektum partisipp etter verbene 'være' og 'bli' bøyes vanligvis ikke:

• pengene er brukt opp
• husene er malt
• bøkene er lest ut
• alle ble utslitt av jobben
• vi blir aldri ferdig

Det samme gjelder forkortede relativsetninger:

• pengene (som er) betalt

I tilfeller som over har partisippet bevart det verbale innholdet; det sier altså noe om selve handlingen, jf. at husene er malt av huseieren, med andre ord har det skjedd noe med dem; det er utført en handling knyttet til dem.

Partisippet kan også fungere som adjektiv, si noe om en tilstand eller en egenskap, og blir da oftest bøyd. Dette gjelder særlig for mange partisipper på '-en' som er adjektiviske i betydning. De må bøyes som "ekte" adjektiver som "doven" og "fysen".

Ellers er det ikke alltid absolutte regler eller skiller: De fleste partisipper kan bøyes dersom de er tydelig adjektiviske i betydning, altså betegner en tilstand eller egenskap.

• bøkene er leste
• husene er malte
• menneskene er dovne

Det samme gjelder for beslektede konstruksjoner med partisipp:

• de fant bøkene uleste
• alle var utslitte

Når alt dette er sagt: Språkfølelsen varierer, og ofte kan både bøyd og ubøyd variant fungere.

• Vi er ferdig(e).

(Jan R. Tislevoll)

 

Er blitt eller har blitt?

Spørsmål: Er blitt eller har blitt? Jeg trodde det var en forskjell på om man bruker "har" eller "er" i partisipp. Altså at "er" henspeiler på en nåværende tilstand som følge av noe som skjedde i fortiden, mens "har" beskriver noe som skjedde uten at det nødvendigvis forklarer tilstandene i dag.
Svar: "Er blitt" og "har blitt" er like riktig. Tradisjonelt har det vært ansett som mest korrekt å bruke "være" som hjelpeverb ved bevegelsesverb. Men "ha" har også vært godtatt i mange år. Det kan være en nyanseforskjell mellom uttrykksmåtene. Bruker en "har blitt", legger en mer vekt på handlingen enn om en bruker "er blitt", der en legger større vekt på resultatet av handlingen.

 

 

Heter det spanjol eller spanier?

I Språkrådets geografiordliste står det at begge kan brukes.

 

 

Flere enn du / flere enn deg

I prinsippet kan man skrive både «flere enn du» og «flere enn deg». Det første kan sies å være mest grammatisk og logisk, men det andre er helt klart vanligst i dag og aksepteres også. Men pass på at du unngår tvetydighet. «Han treffer flere enn deg» og «Han treffer flere enn du» betyr ikke uten videre det samme. Her bør man formulere seg slik at man unngår misforståelser.

 

Vennlig hilsen eller Med vennlig hilsen?

Noen mener at «Med vennlig hilsen» er en sammenblanding av «Vennlig hilsen» og «Med hilsen», som tidligere skal ha vært de to anbefalte variantene, og at «Med vennlig hilsen» dermed er feil. Dette synes jeg er en for streng vurdering – som på ingen måte samsvarer med usus (praktisk bruk).

Skal forkortelse brukes, må den avsluttes med punktum («Mvh.»).

Det er fullt mulig å lage spontane forkortelser, og «Vh.» ville kanskje fungere til en viss grad, men for forståelsens skyld anbefaler jeg «Mvh.» om du absolutt vil forkorte. Merk at dette er en forkortelse som ikke står i vanlige forkortingsordbøker, og som ikke er formelt godkjent til tross for utbredt bruk. Hvorfor ikke ta seg bryet med å skrive fullt ut, f.eks. «Vennlig hilsen»?
(Jan R. Tislevoll)

 

 

der a Jordmor-Matja bor eller der ’a Jordmor-Matja bor?

Apostrof står for manglende bokstav(er) i slike tilfeller. I tilfellet «han - 'n» er det naturlig at apostrofen erstatter «ha» i «han».

«A» i a Jordmor-Matja er en dialektal rest etter «hana», som er akkusativformen av det personlige pronomenet «hon» (hun) på norrønt. En eventuell apostrof vil dermed erstatte «han» i «hana».

Dette området er, så langt jeg har klart å finne ut, ikke detaljregulert.

Men det er vanligst å skrive «a» uten apostrof.

(Takk til Roy Beng Leong Sieh for innspill!)

 

 

 

i norsk eller på norsk?

«I norsk» skal du bruke når du mener «i det norske språk»:

• Det skal aldri være tre like konsonanter etter hverandre i norsk.
• I engelsk vil det være riktig å skrive Shtokman, men dette er feil i norsk.

Når du kan bytte ut preposisjonen med «ved hjelp av», så skal du bruke «på»:

• uttrykke seg på godt norsk
• si noe på svensk

 

 

 

 

 

nitidig eller nitid?

Nitidig er ikke noe norsk ord. Nitid betyr 'nøyaktig, omhyggelig, fin, elegant, sirlig':

• En nitid håndskrift.
• «Det å gjenskape et ansikt er et nitid arbeid, som kan ta mellom to og fire timer, men resultatet blir veldig bra.» (Obduksjonstekniker til Dagbladet)

hvis eller viss?

Konjunksjonene hvis og viss kan nå brukes om hverandre (i betydningen «dersom»):

• Hvis/viss du er sulten, bør du spise.
• Hvis/viss du ikke spiser, dør du til slutt.

Det vil sannsynligvis ta litt tid før man venner seg til å se formen viss i denne sammenheng. Legg merke til bruken av komma (mer om kommaregler).

Merk at man bare kan bruke viss i betydningen «bestemt» (en viss mann) og «sikker» (den visse død).

 

 

 

 

 

ut og gå eller ut å gå?

Det heter ut og gå.

• Vi skal ut og spise.

Men hvis man setter inn «for», må man bruke infinitivsmerket «å»:

• Vi skal ut for å spise.

Les for øvrig Jan R. Tislevolls artikkel om bruk av og eller å.

 

barke sammen eller brake sammen?

Uttrykket er «barke sammen», men mange har blitt forvirret og blandet det sammen med «brake løs».

For andre uttrykk, se Svanesang.no.

 

enda eller ennå?

Når det er tidsadverbet det er snakk om, er det valgfritt om man vil bruke ennå eller enda:

• Jeg har ennå/enda ikke spilt poker.
• Ennå/enda henger eplene på trærne.

Men:

• Du er enda tøffere enn Kåre. Enda verre. Enda tristere. Enda sprekere.
• Enda vi tapte for et bunnlag, var humøret på topp.
• Enda en gang ringte telefonterroristen.

 

 

et eller ett?

«Ett» er tallord og «et» er ubestemt artikkel. «Ett» skal man bare bruke når det er snakk om et tallforhold (ett i stedet for to):

• Harald hadde med seg ett brød, selv om vi hadde avtalt tre.

 

Tilbake til toppen av siden.

 

hamsunsk eller Hamsunsk?

Ifølge Vinjes Skriveregler bør det være stor forbokstav ved tilfeldige avledninger av egennavn (på Hamsunske stier, Willochske formuleringer), men det finnes de som mener at adjektiver som hamsunsk skal behandles som hvilke som helst andre adjektiv.

 

 

han eller ham?

«Han» er eneste mulighet når det er subjektet i setningen: Han slo William.

Når det er objekt, er det valgfritt: «Han slo han på kjeften.» Eller «Han slo ham på kjeften.» Hvis din språkfølelse ikke reagerer på «han slo han», så kan du altså – med Språkrådet i ryggen – trygt bruke «han» i objektsform. Folk av litt mer konservativ språklig støpning vil dog insistere på at man bør holde seg til det tradisjonelle «ham».

 

Tilbake til toppen av siden.

 

idéen eller ideen?

I bøyningsformer av ord som slutter på -é (sufflé, diaré, idé osv.), er det valgfritt om man vil beholde aksenten: idéen/ideen, idéer/ideer, idéene/ideene.

 

internett eller Internett?

Internett eller internett kan nå skrive med stor eller liten forbokstav (etter vedtak i Språkrådet 15.9.2015)

 

 

 

 

 

lengre eller lenger?

Lengre er adjektiv. Lær deg dette, og tenk at det ellers skal være «lenger».

• En lengre ishockeykølle. En lengre reise. Et lengre sykdomsleie.
• Ishockeykølla er lengre enn bandykølla. John Carew er lengre enn Kristofer Hæstad.

I andre sammenhenger bruker du lenger:

• Det er ikke lenger trygt å gå ute om natten. (Komparativ av tidsadverbet lenge.)
• Du må stille deg lenger til venstre. Lenger bak. (Komparativ av stedsadverbet langt.)
• Alice bor ikke her lenger. (Komparativ av tidsadverbet lenge.)
• Det er ikke lenger siden enn i går at jeg traff henne. (Komparativ av tidsadverbet lenge.)

 

 

Tilbake til toppen av siden.

 

norsk eller Norsk?

Norsk, svensk, dansk, bergensk, trøndersk, engelsk, amerikansk etc. skal skrives med liten forbokstav.

Se for øvrig artikkelen om stor eller liten forbokstav.

 

stopp en hal eller stopp en halv?

Uttrykket er stopp en hal. Det er et sjøuttrykk som kommer fra engelsk: stop and haul. Språkrådet godkjenner imidlertid stopp en halv, selv om dette ikke gir mening ut fra etymologien.

 

 

to mellomrom etter punktum?

Nei, det skal ikke være to mellomrom etter punktum – heller ikke etter andre tegn. Det skal aldri være to mellomrom på rad i norsk. (Man kan fremdeles bruke det mellom postnummer og poststed, men Posten har fjernet regelen fra sine retningslinjer om adressering.)

 

Hvems eller hvem sin eller hvis?

I konservativt bokmål brukes ’hvis’. I bokmål kan man også bruke ’hvem sin’.

• Hvis bil står parkert utenfor?
• Hvem sin mobiltelefon ringer?

Du kan også skrive om setningen: Hvem eier bilen som står parkert utenfor?

 

Her finner du vanlige skrivefeil ordnet alfabetisk

 

Hvilken variant velger du?

Et overveldende flertall av Korrekturavdelingens brukere velger ’gravstøtte’ fremfor ’gravminne’.

Har kan du se flere spørreundersøkelser fra Korrekturavdelingens Facebook-side

 

 

Tilbake til toppen av siden.

 

Korrekturavdelingen er et hobbyprosjekt. Vi har dessverre ikke anledning til å besvare private henvendelser om språkspørsmål. Språkrådet, derimot, besvarer spørsmål fra publikum: sporsmal@sprakradet.no.