Egennavn skaper hodebry
Egennavn skaper mye hodebry for
skribenter og kvalitetskontrollører. Hva skal regnes som et egennavn?
Er navnet på møbelgiganten IKEA eller Ikea? Er bruk av versaler
på tvers av norsk skriveskikk i firmanavn som ikke er dannet av initialer,
noe man skal legge seg flat for? Eller skal norsk skriveskikk gå foran
det slike firmaer selv opplever som riktig skrivemåte? Normalt vil
vel alle være enige i at innehaveren av et navn selv skal få bestemme
hvordan navnet skal skrives. Men det er ikke så enkelt.
Et firma – eller et band for den saks skyld – kan godt finne på bare å bruke store bokstaver når de skriver navnet sitt på hjemmesiden eller i logoen, men det er ikke selvsagt at man i en avis eller et tidsskrift skal gjøre det. Rent visuelt vil det virke særdeles forstyrrende om et ord (særlig hvis det er et lengre ord) med store bokstaver gjentas mange ganger i en artikkel. I slike tilfeller er det etter vår mening greit å bruke norsk skriveskikk og bare ha stor forbokstav.
Full forvirring?
Reiste du med Hurtigruten eller Hurtigruta? Er tittelen på seriemorderfilmen
med Brad Pitt og Morgan Freeman Se7en (som ble brukt i markedsføringssammenheng
og som faktisk brukes på IMDB)
eller Seven (som mange vil hevde er det riktige fordi tittelen
uttales slik)? Begge varianter brukes på DVD-covere. Og hva med kortformer 
av
egennavn? Lægeforeningen eller Legeforeningen (Den norske lægeforening)?
Nå er forresten æ-en erstattet med e. Heter firmaet SAXoTECH, SAXOTECH eller Saxotech? Og hva med NextGenTel/Nextgentel?
Skattelistene, kan vi støtte oss til dem?
Er skattelistene på nettet til å stole på når det gjelder skrivemåten av navn? Norges olje- og energiminister 2004–2005, T(h)orhild Widvey, står uten den første h-en i skattelistene, men hun er selv helt klar på at fornavnet er Thorhild. Og ifølge skattelistene (og telefonkatalogen) er RBK-trenerens navn Per Mathias Høgmo, men han selv og RBK insisterer på at det er en bindestrek i fornavnet: Per-Mathias Høgmo. Samme problemet har vi med Trond(-)Viggo Torgersen. Han ønsker selv at navnet skal skrives Trond-Viggo, men offisielt (hvis skattelistene gjenspeiler det offisielle navnet) har han ikke bindestrek. Kan man si at Trond-Viggo er å regne for kunstnernavnet hans, og sånn sett slå seg til ro med det, eller skal man kjøre beinhardt på at det offisielle navnet er det som er det riktige?
Og så er det den allestedsnærværende Carl I. Hagen, da. Visste du at han egentlig heter Carl-Ivar Hagen? Ja, med bindestrek!
Vær så god, bli gæren!
Som det kanskje går frem av ovenstående, er det mange problemer knyttet til riktig skrivemåte av et egennavn. Ofte gir respektable kilder på nettet og i papirform motstridende informasjon. Ofte må man ta et valg om tradisjonelle norske skriveregler skal stå over en bedrifts eller en forenings hårreisende «offisielle» navn. Skulle man for noen år tilbake skrive Norsk Brannvern Forening (som foreningen het før) eller Norsk brannvernforening? Nå er det ikke noen tvil lenger, for foreningen har heldigvis skiftet navn til Norsk brannvernforening. Men det er ikke alltid at firmaer og foreninger tar til vettet.
Valgets kvaler
Det
finnes ingen enkle løsninger på slike dilemmaer som er skissert
her. Ofte må man ta et valg og håpe at den skrivemåten
man velger ikke tar oppmerksomheten vekk fra det budskapet man har. I dag
vil de fleste mene at Trond-Viggo skal ha bindestrek fordi det står
slik i alle programmer han deltar, på alle bok- og DVD-covere osv.
Det gir derfor ikke mening å tviholde på den «offisielle» skrivemåten.
Men, Trond(-)Viggo, hvorfor kunne du ikke bare ha endret navnet ditt i
folkeregisteret hvis det var så viktig å presse inn en bindestrek?
Logoer og bokomslag
I logoer og på bokomslag bør man kunne ta seg visse friheter
hvis det på en kreativ måte er med på å fremheve
firmanavnet, forfatteren eller boktittelen. En slik kreativ radbrekking 
er
etter vårt skjønn bokomslaget til Arne Melbergs «Forsøk
på å lese Nietzsche».
Like heldige har ikke Akershus universitetssykehus vært
da de valgte logo. De valgte en logo med stor U i «Universitetssykehus».
På Ahus’ nettsider forsøker de å oppklare på denne
måten: «En logo er like mye et visuelt bilde som et ord, og
unntak fra regelen er derfor fullt lovlig. Byrået 
som
designet logoen mente at en stor U var penere å se på. Regelen
er at det skal være liten u i universvitssykehus [sic.] alle steder
bortsett fra i logoen.» Dette er en absurd forklaring. I en logo
som ikke er mer visuell enn Ahus’, er det ingen grunn til å forandre
på skrivemåten. Den er ikke penere å se på for
alle som vet at navnet er skrevet feil. Resultatet av å bruke en
slik logo er at det sås tvil om hvordan navnet skal skrives, ja selv
på sykehusets egne nettsider varierer skrivemåten. En slik
vakling er ikke tillitvekkende.
Ullevål universitetssykehus og 
Aker
universitetssykehus klarte å lage logoer med navnet riktig skrevet,
så så forferdelig vanskelig kan det ikke være.
Dobbelte etternavn
Et annet dilemma er: Hvordan omtaler man mennesker med dobbelt etternavn når bare etternavnet brukes? Skal man bruke det siste navnet eller begge? Gahr Støre eller bare Støre? Med Støre er saken grei, for han har uttrykkelig bedt om at bare Støre brukes. Men når man ikke vet hva personen selv ønsker, anbefaler Språkrådet at man bruker begge navnene.
Bølgelengde
Språk er ikke matematikk. Språket er i forandring hele tiden. Prinsipprytterne vil alltid kunne klamre seg til regler og oppslagsverker: «Hva skal man med regler hvis de ikke følges?» Samtidig er det viktig å huske på at regelmakerne i Språkrådet også skuler til faktisk språkbruk. Noen ganger skal sunn fornuft seire. Noen ganger skal man følge språkfølelsen. Det springende punktet blir, etter vårt ringe skjønn, om man er på bølgelengde med sine lesere. Det hjelper lite om ens språkfølelse sier en at det er riktig å skrive «chefredacteur» hvis en dermed fremstår som ufrivillig komisk. Firmaer som henvender seg til kundene sine med den høflige tiltaleformen «De», vil sannsynligvis ikke tråkke noen på tærne, men i virkeligheten opplever nok de fleste det som merkelig, kanskje komisk, å bli tiltalt slik i våre dager.
Dette er noen få dilemmaer som webredaktører, forlagsredaktører, journalister, redigerere, korrekturlesere og andre støter på daglig.
Lurer du på hva egennavn og fellesnavn egentlig er, kan du gå til siden som forklarer dette.
Savner du noe på denne siden, kan du skrive til webredaktøren.